Sjekkliste for sitteplassering før du bestemmer deg for oppsettet

Før du velger stol eller bord, bør du svare på hva samtalen skal være. En rolig, lang prat mellom to personer krever en annen plassering enn et raskt intervju med spørsmål fra et manus. Jeg pleier å be kursdeltakerne skrive én setning om hvordan de vil at gjesten skal føle seg i rommet, og la den setningen styre resten av valgene. Når formålet er klart, blir mange av de små avgjørelsene enklere. Du vet om dere trenger notatplass, om gjesten skal ha vann innen rekkevidde, og om programlederen må kunne se et manus uten å vri seg bort fra gjesten. Skriv dette ned før du tegner noe som helst.

Det er fristende å begynne med de fine tingene: en pen lenestol, et lite sidebord, en lampe du allerede har. Men et sett bygget rundt gjenstander ender ofte med at samtalen må tilpasse seg møblene. Snu rekkefølgen, så blir planleggingen både raskere og roligere, og du slipper å flytte alt om igjen etter første opptak.

• Hva slags samtale skal settet bære
• Hvor lenge sitter dere vanligvis
• Trenger noen notater eller manus i hånden

Den vanligste feilen jeg ser, er to stoler som står rett mot hverandre. Det gir stiv kroppsholdning og en følelse av forhør. En vinkel på omtrent hundre og tjue til hundre og femti grader mellom setene gjør at begge kan se på hverandre og likevel hvile blikket litt til siden når de tenker. Prøv dette med tape på gulvet før du kjøper noe. Husk at vinkelen også avgjør hva kameraet får se. Står stolene for skråstilt, mister du ansiktet til den ene. Står de for rett, blir bildet flatt. Tegn begge personene sett ovenfra, og sjekk at du kan trekke en linje fra et tenkt kamera til hvert ansikt uten at noe står i veien.

Avstanden mellom stolene betyr like mye. For nær, og det blir ubehagelig, særlig for gjester som ikke er vant til å bli filmet. For langt, og stemmene må løftes, mikrofonene fanger mer rom og kontakten svekkes. En armlengde pluss litt er et rimelig utgangspunkt å teste ut, og så justerer du etter hvordan de to faktisk sitter.

• Unngå stoler rett mot hverandre
• Merk plasseringen med tape først
• Test avstanden med to personer som sitter

Gjesten kommer inn i et rom hun ikke kjenner. Derfor bør stolen hennes være lett å nå, uten ledninger å snuble i og uten at hun må gå forbi utstyr. Plasser gjesten slik at hun har en naturlig vei inn, og la programlederen sitte nærmest det som er teknisk, slik at hun kan løse små problemer uten å reise seg midt i samtalen. Silje i en tidligere gruppe merket at gjester ofte ble sittende på kanten av stolen når den var for dyp og myk. En fastere stol med lett støtte i ryggen gjør at folk sitter oppreist og avslappet samtidig. Vurder også hva gjesten har bak seg. Åpne flater i ryggen gir mange en urolig følelse, så et lite innrykk eller en vegg kan hjelpe.

Gi gjesten noe å gjøre med hendene. Et glass vann, en kopp eller en liten pute i fanget senker skuldrene hos mange. Det er småting, men de avgjør ofte om første ti minutter blir stive eller ikke. Sett dem inn i planen fra starten i stedet for å løse det når gjesten allerede sitter.

• Fri vei inn uten kabler
• Fast stol med litt ryggstøtte
• Vann eller kopp innen rekkevidde

Et bord mellom to stoler gir noe å legge notater og kopper på, men det skaper også en barriere. Mange velger et lavt sidebord i stedet, eller ett som står litt til siden slik at det ikke blokkerer kontakten. Spør deg selv hva bordet faktisk skal brukes til, og la svaret avgjøre høyde og plassering. Hvis du bruker mikrofoner på bord, må de ikke stå så nær at de tar opp bank og papirrasling. Høyden på bordet bør være lavere enn albuene når man sitter, slik at ingen må løfte armene for å nå det de trenger. Et bord som er for høyt gjør at skuldrene kryper opp, og det synes i bildet.

Tenk også på hva som kommer i bildet. Et rotete bord med kabler og papirer trekker blikket bort fra samtalen. Hold overflaten enkel: én eller to ting, ikke fem. Det gjør oppsettet lettere å gjenskape fra gang til gang, og det gjør at nye gjester ikke blir usikre på hva de kan røre ved.

• Bruk bordet bare hvis det har en oppgave
• Hold høyden under sittende albuehøyde
• Maks to ting på overflaten

Planen på papir er ikke ferdig før den er prøvd med mennesker. Sett opp stolene med tape og lånte møbler, be to venner sitte i tjue minutter og snakke om noe ekte. Legg merke til hvem som skifter stilling, hvem som lener seg fremover, og hvor blikket havner når samtalen stopper opp. Det forteller mer enn noen skisse. Film testen med telefon fra der kameraet skal stå, og se den uten lyd. Ser begge ut til å ha det bra? Er ansiktene synlige hele tiden? Gjør små endringer, én om gangen, så du vet hva som hjalp. Hvis du endrer fem ting samtidig, lærer du ingenting av resultatet.

Skriv ned det dere kom frem til, med mål og vinkler, og ta et bilde av gulvet med tapen. Da kan du bygge settet likt neste gang, eller gi det videre til noen andre i teamet. En enkel notatside med mål er verdt mer enn et fint, men uklart minne om hvordan det sto sist.

• Sitt prøve i minst tjue minutter
• Film uten lyd og se på kroppsspråk
• Endre én ting om gangen

Når du er nesten ferdig, gå gjennom noen enkle kontrollspørsmål. Kan begge se hverandre uten å vri nakken? Kan kameraet se begge ansiktene? Kommer gjesten lett inn og ut? Er det plass til at programlederen kan reise seg uten å støte borti noe? Svarer du ja på alle, er du langt på vei. Svarer du nei på ett, er det som regel enkelt å rette opp: flytt en stol ti centimeter, drei den litt, bytt et bord mot et lavere. Det du bør unngå, er å akseptere et problem fordi du er lei av å flytte på ting. Små ulemper i sittingen blir store etter en times opptak.

Til slutt: be en annen person lese planen din uten å ha vært med på å lage den. Hvis hun forstår den uten forklaring, er den god nok. Hvis hun må spørre om hva en strek betyr, er det et tegn på at skissen trenger flere merkelapper eller et tydeligere mål.

• Ser begge hverandre uten å vri nakken
• Er begge ansikter synlige for kameraet
• Kommer gjesten lett inn og ut