Seks vanlige feil i sitteplassering, og hvordan du unngår dem

Den første feilen jeg ser hos dem som tegner sitt første sett, er at stolene settes rett mot hverandre, som ved et kjøkkenbord. Det føles naturlig, men på skjermen blir resultatet to profiler eller to flate ansikter, og kameraet har ingen god plass å stå på. Samtalen får også et konfronterende preg som ikke passer for en rolig prat.

Vinkle stolene innover, omtrent så mye at begge kan se hverandre uten å vri på halsen, og la dem peke mot et punkt litt foran dem. Da kan begge snakke til hverandre og likevel vende ansiktet svakt mot kameraene. Tegn vinkelen på planskissen før du flytter noe i rommet, og prøv deg frem med noen få grader om gangen.

• Vinkle stolene innover i stedet for rett mot hverandre
• Tegn vinkelen på skissen først
• Test små justeringer, ikke store

Avstanden mellom stolene avgjør hvor nær samtalen føles. Står de for tett, blir begge urolige og kommer inn i hverandres personlige rom. Står de for langt fra hverandre, må de heve stemmen, øyekontakten blir svak, og mikrofonene fanger mer av rommet enn av stemmene.

Som utgangspunkt kan du tegne inn en avstand der to personer kan snakke med vanlig stemme uten å lene seg frem. Mål den i rommet med målebånd og merk gulvet med teip, slik at du kan sette stolene på samme sted hver gang. Justér etter første prøveopptak, for avstanden som fungerer for to rolige samtalepartnere, passer ikke alltid for en livlig gjest.

Ofte får programlederen en ordentlig stol fordi den alltid har stått der, mens gjesten får det som er til overs. Gjesten er likevel den som er mest anspent, og en stol som er for lav, for dyp eller som vipper, gjør det verre. Resultatet er en gjest som sitter urolig og ser ukomfortabel ut gjennom hele samtalen.

Bruk samme type stol til begge, eller sørg for at gjestens stol er minst like god. Velg stoler uten hjul og uten sterk vipp, med armlener som ikke støter mot bordet. Sjekk at sittehøyden ligner, slik at ansiktene havner omtrent på samme nivå i bildet. Silje Moen: det er en enkel sak som gir mye ro.

• Samme stoltype til begge, eller bedre til gjesten
• Unngå hjul og stoler som vipper
• Sjekk at ansiktene havner på samme høyde

Et bord midt mellom stolene ser ryddig ut på tegningen, men i praksis blir det en barriere. Det skjuler hender og kropp, gir klaprelyd når noen rører ved det, og tvinger folk til å lene seg over kanten. Mange glemmer også at kaffekopper og manus står i kameraets blikkfelt.

Prøv et lavt sidebord til glass og notater, plassert slik at det ikke dekker ansiktene. Hvis du vil ha et større bord, hold det lavt og la det stå litt til siden for samtalelinjen. Tegn bordets høyde inn i en sideskisse, ikke bare i planen, så du ser hva kameraet faktisk får med seg.

Mange planlegger sitteplassen ut fra hvordan rommet ser ut for øyet, og husker først til slutt at kameraet må få plass. Da står kameraet i et hjørne med dårlig vinkel, eller det må stå så nær at gjesten ser rett inn i linsen. Slike feil er dyre å rette opp når alt møblement allerede er på plass.

Start i stedet med to eller tre mulige kameraposisjoner på skissen og sett stolene ut fra dem. Tegn en enkel linje fra hvert kamera til hvert ansikt, og sjekk at ingenting står i veien. Det er den samme skissen du bruker på kameramodulen, så arbeidet trenger ikke gjøres to ganger.

• Tegn kameraposisjonene før stolene
• Trekk linjer fra kamera til ansikter
• Sjekk at ingenting står i veien

Den siste feilen er å gå rett fra tegning til opptak. Et oppsett som ser riktig ut på papiret kan sitte dårlig for kroppen: stolen føles dyp etter ti minutter, ryggen verker, og gjesten finner ikke ut hvor hendene skal være. Det oppdager du bare ved å sitte der selv.

Sett av en halvtime til prøvesitting med en venn eller kollega som spiller gjest. Snakk i femten minutter, ta en pause, og spør hvordan det føltes. Noter hva som må endres, og tegn skissen på nytt. Det er ikke bortkastet tid, og det sparer deg for å spille inn samtalen en gang til.