Fotavtrykk, lysavstand og sittehøyde: tre mål du må kjenne før du tegner

I produksjonsmiljøer snakker man ofte om settets fotavtrykk. Det er rett og slett det gulvarealet oppsettet legger beslag på: stolene, bordet, bakgrunnen og den frie sonen rundt dem som kameraene og lyset trenger. Begrepet høres teknisk ut, men det er like jordnært som å måle et rom før du kjøper sofa.

Mange starter med å tegne stoler og vegg uten å vite hvor mye plass de egentlig har. Da ender man med et sett som ser fint ut på papiret, men som presser kameraet inn i en vegg eller fører til at gjesten må sitte skrått for å komme i bildet. Fotavtrykket gir deg et fast mål å tegne innenfor.

Når jeg underviser i dette, ber jeg deltakerne om å måle rommet først og tegne etterpå. Det kan virke bakvendt for dem som vil i gang med det kreative, men en tegning uten mål er bare en idé. En tegning med mål er en plan du faktisk kan bygge i et vanlig rom.

• Fotavtrykk er gulvarealet settet bruker, inkludert fri sone
• Mål lengde og bredde på rommet før du skisserer
• Tegn alltid inn dører, vinduer og stikkontakter

Ta et målebånd og en blyant. Mål rommets lengde og bredde langs veggene, og skriv tallene på en enkel skisse sett ovenfra. Mål deretter høyden til taket, siden den bestemmer hvor høyt lyset kan henge og hvor mye av bakgrunnen som kommer med i bildet.

Marker deretter hindringer: radiatorer, søyler, åpne dører og vinduer som slipper inn dagslys. Dagslys er en av de vanligste kildene til problemer, fordi det skifter gjennom dagen og gir ulik hudtone fra opptak til opptak. Vet du hvor vinduene står, kan du velge en vegg uten dem som bakgrunn.

Til slutt tegner du en grov firkant som viser hvor selve settet skal stå. Den firkanten er fotavtrykket ditt. Alt som skal ligge inni, stoler, lite bord og eventuell hylle, må få plass uten at du må klemme noe. Er det trangt allerede her, er det bedre å forenkle enn å presse inn mer.

• Mål lengde, bredde og takhøyde
• Marker vinduer, dører og radiatorer
• Tegn en firkant for selve settet

Det neste målet handler om avstand. Mellom programleder og gjest trenger du en avstand som føles naturlig i en samtale, ikke så nær at det blir ubehagelig og ikke så langt at stemmene må løftes. For de fleste samtaler fungerer en armlengde pluss litt til, men prøv det i praksis med to stoler og to personer.

Kameraet trenger sin egen avstand til dem som sitter. Står det for nær, forvrenges ansiktene og bildet blir uvant intenst. Står det for langt unna, mister du nærheten som gjør intervjuer gode å se på. Mål derfor fra stolene og bakover, og sett av plass til kamerastativet med litt luft til sidene.

Et råd jeg gir ofte, er å lime tape på gulvet der stolene og stativet skal stå. Da kan du gå rundt i settet og kjenne om det fungerer før du flytter et eneste møbel. Tape er billig, lett å flytte og viser raskt hvor planen din ikke stemmer med virkeligheten.

• Test avstanden mellom stolene med to personer
• Sett av luft rundt kamerastativet
• Merk posisjoner på gulvet med tape

Lys behandles ofte som noe man legger til til slutt, men det påvirker hvor du kan plassere alt annet. En lyskilde trenger avstand til personen den lyser på, ellers blir lyset hardt og gir skarpe skygger. Myk belysning krever at lampen står en bit unna og gjerne er rettet mot en flate eller diffusor.

Når du måler fotavtrykket, bør du derfor tegne inn hvor lysene skal stå, og regne med at de tar plass på gulvet eller i taket. Tenk også på ledninger: de må ikke krysse der noen går, og de må nå en stikkontakt uten skjøteledning over hele rommet.

I høstmånedene blir dagslyset svakere og skifter fortere. Det betyr at du ikke bør stole på vinduslys alene, selv om rommet virker lyst midt på dagen. Planlegg for kunstig lys som kan stå stabilt, og la dagslyset være et tillegg heller enn grunnlaget for oppsettet.

• Tegn inn lysenes plassering og strømtilgang
• Hold ledninger unna gangsoner
• Planlegg for kunstig lys om høsten

Et mål som lett glemmes på en skisse sett ovenfra, er høyde. Stolenes sittehøyde avgjør hvor øynene til dem som sitter havner, og dermed hvor kameraet bør stå. Ideelt sett er kameraet omtrent i øyehøyde, slik at bildet ikke ser nedover eller oppover på folk.

Sitter programleder og gjest i stoler av ulik høyde, ser den ene større ut enn den andre. Det kan være en bevisst effekt, men oftest er det en tilfeldighet som gjør samtalen skjev. Mål sittehøyden på begge stolene og velg like eller tilnærmet like.

Skriv høydene inn ved siden av skissen din. Selv om du tegner flatt, trenger planen noen tall for høyde: stolsete, kamerahøyde og lysets høyde. Da har du en komplett beskrivelse som andre kan følge hvis du skal bygge opp settet på nytt neste gang.

• Kamera omtrent i øyehøyde til de som sitter
• Bruk stoler med lik sittehøyde
• Noter høyder ved siden av skissen

Når fotavtrykk, avstander, lys og høyder er målt, har du alt du trenger for å tegne på ordentlig. Overfør målene til en skisse i målestokk, for eksempel en rute på rutepapir per ti centimeter, og plasser stoler, bord, kamera og lys inni fotavtrykket.

Sjekk skissen mot det du faktisk har målt. Går det ikke opp, er det som regel fotavtrykket som må justeres, ikke målene. Det er bedre å velge et mindre, ryddig sett enn et ambisiøst som ikke får plass. Små sett kan se profesjonelle ut når alt er plassert med omtanke.

Denne rekkefølgen, måle først og tegne etterpå, er selve grunnlaget i kurset. Resten av modulene bygger på den: sitteplassering, bakgrunn, farger og kameravinkler lar seg først bestemme når du vet hvor mye rom du har å jobbe med.