Fem feil med kameravinkler og siktlinjer, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er at kameraet havner der stativet tilfeldigvis står stødig. Står linsen over øyehøyde, ser programleder og gjest ned i objektivet og får en litt barnslig eller underdanig stilling. Står den langt under, kommer haken og nesebor i fokus, og bildet blir uflatterende uansett hvor pent settet er.

Jeg anbefaler å sette seg i stolen selv og peke ut hvor øynene faktisk er når man sitter avslappet, ikke når man sitter rett opp for å teste. Linsen skal ligge omtrent der. Skisser siktlinjen fra øyet til linsen på planen din, så ser du med en gang om høyden stemmer med sittehøyden du har planlagt.

• Mål øyehøyden i sittende stilling, ikke stående
• Linsen på omtrent samme høyde som øynene
• Tegn høyden inn på sidebildet av skissen

I et intervju er det samtalen som er poenget, og seeren skal føle seg som en tilskuer til den. Når begge parter ser rett i linsen hele tiden, forsvinner den følelsen, og det hele ligner mer på en beskjed enn på en prat. Feilen oppstår ofte fordi kameraet står rett foran dem, slik at det er det naturlige stedet å se.

Flytt kameraet litt til siden, slik at det står i en vinkel mot samtalelinjen mellom de to stolene. Da ser de på hverandre, og kameraet fanger ansiktene i en lett skråstilling. Tegn en strek mellom stolene og en annen fra kameraet, og sjekk at vinkelen mellom dem ikke blir for stor.

• Hold vinkelen mellom samtalelinjen og kameraet liten
• La øyekontakten gå mellom menneskene, ikke til linsen

Når du sitter i rommet, ser du ikke det kameraet ser. En stikkontakt på veggen, hjørnet av en reol, en planter som vokser ut av hodet på gjesten eller refleksen i et vindu blir først synlig i opptaket. Da er det ofte for sent, fordi gjesten allerede er ferdig og går hjem.

Gjør en rask test før hver opptaksdag: se i skjermen, ikke i rommet, og gå sakte rundt i bildefeltet med blikket. Skisser bildeutsnittet som en firkant på planen din, og marker alt som ligger innenfor. Det du ikke vil ha med, flytter du eller skjuler. Det er enklere å rydde bort en lampe enn å klippe den vekk senere.

• Se på skjermen, ikke på rommet
• Marker bildeutsnittet som en firkant på skissen
• Sjekk speil, glass og blanke flater

Mange planlegger med ett eneste kamera og håper at det går bra. Det kan fungere, men da må utsnittet være bredt nok til å ta begge, og da blir ansiktene små. Det blir også vanskelig å skjule feil, siden alt i settet er synlig hele tiden.

To kameraer gir variasjon og mer ro i klippingen, men de krever at du tenker på hvor det andre kameraet står. Står det feil, ser du kameraer i bakgrunnen eller får en akse som hopper. Hold deg til én side av samtalelinjen med begge kameraene, og tegn begge siktlinjene på skissen før du setter opp noe. Starter du enkelt, med ett godt plassert kamera, får du mer ut av det enn av to tilfeldige.

• Hold begge kameraer på samme side av samtalelinjen
• Tegn hver siktlinje separat, med ulik farge

Den siste feilen er kanskje den største: man hopper rett til å stille opp utstyret. Da prøver man seg frem mens gjesten venter, og alle blir slitne før opptaket har startet. Plasseringen blir et resultat av hva som var lettest der og da.

Bruk i stedet en halv time på en enkel skisse. Tegn rommet ovenfra, plasser stolene, marker kameraet og tegn de to siktlinjene med blyant. Radér og prøv på nytt. Når du så setter opp på selve dagen, vet du hvor ting skal stå, og du kan bruke energien på samtalen og på at programleder og gjest har det bra. Det er slik kurset legger opp øvelsene i modulen om kameravinkler.

• Tegn rommet ovenfra før du flytter noe
• Prøv og radér, det er hele poenget
• Ta med målene du har tatt av rommet

Nå om høsten, når mørket kommer tidlig og mange flytter opptakene innendørs, er det et godt tidspunkt å se på oppsettet med nye øyne. Rommene er ofte mindre enn man husker, og vinduslyset forsvinner raskere enn man tror.

Velg ett av punktene over, for eksempel høyden på linsen, og sjekk den mot en sittende person. Det tar ti minutter og gir som regel en synlig forbedring. Skriv ned hva du endret, og hvorfor, slik at du kan gjøre det samme neste gang uten å famle. Små, konkrete justeringer slår store omlegginger, spesielt når du er alene om å sette opp.